Mellom bakkar og berg ut med havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjølv heve tuftene grave
Og sett sjølv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
Det var ingen, som der hadde bygt
Lat oss rydja og byggja oss grender
Og so eiga me rudningen trygt
Han såg ut på det bårute havet
Det var ruskut å leggja utpå
Men det leikade fisk med i kavet
Og den leiken den ville han sjå
Hill nordmann
Fram på vinteren stundom han tenkte
Gjev eg var her til evig tid
Og når nordljoset skinner i frå oven
Blir hans stålhjerte fylt med grusom savn
| Tra le colline le le montagne fuori dal mare
Il norvegese ha trovato la sua dimora
Dove egli stesso ha scavato le fondamenta
Ed egli stesso ha piazzato le sue case su di loro
Guardò con attenzione sui lidi coperti dalle rocce
Non c'era nessuno, che là avesse costruito
Lasciaci diboscare un luogo e costruire fattorie
E allora avremo in modo sicuro una radura-
Guardò con attenzione alle onde del mare
Era tempestoso per imbarcarsi lì fuori
Ma i pesci giocavano giù nel trambusto
E voleva osservare quel gioco
Salve norvegese
Durante l'inverno raramente pensava
Se solo fossi qui per sempre
E quando le luci del nord brilano da lassù
Il suo cuore d'acciaio è colmato da una bramosia macabra
|
