En skikkelse lå der på bakken
Så vond at de blomster rundt visnet
En dyster sjel lå der på bakken
Så kald at alt vann ble til is
En skygge da falt over skogen
Da skikkelsens sjel visnet bort
For skikkelsens sjel var en skygge
En skygge av vondskapens makt
| Una forma stesa al suolo
Così malvagia che i fiori attorno ad essa appassivano
Un’ anima scura stesa al suolo
Così fredda che tutta l’ acqua diventava ghiaccio
Un’ ombra cadde nei boschi
Mentre l’anima della forma appassiva di fronte a essa
Poiché l’ anima della forma era un’ ombra
Un’ ombra delle forze del male
|
