Åretak hørtes, vakre langskip fosset frem
Som en vind fra nord, kom våre fedre i land
Horder, Ryger og Egder, samlet til felles strid
Staute menn uten frykt
Sverdslag knuste kristmanns skalle
Lenge herkset vi, Nordens konger
Mange slag vi vant ved Midgards strender
Men, sveket av våre enge, ble vi tvunget ned i kne
Når vinden nå igjen jager, vender tankene omsider hjem
Vi skal reise oss i vår prakt
Sannelig skal kvitehorden skjelve
"Vi falt som menn
Derfor døde vi ei hen
Veik er den som fiender elsker
Svik ei ditt opphav"
| Si poterono udire i colpi dei remi, bellissime navi proruppero dai mari
Come un vento dal nord, i nostri avi raggiunsero la costa
Uomini dell’ Hordaland, del Rogaland e dell’ Adger** riuniti per la battaglia in comune
Uomini fieri senza timore
I colpi delle spade spaccarono i teschi dei cristiani
Per molto tempo regnammo, re del nord
Molte battaglie vincemmo, nei paesi di Midgard***
Ma, traditi dai nostri stessi fratelli, fummo costretti ad inginocchiarci
Ora che il vento ancora ulula, i pensieri vanno infine alla patria
Sorgeremo nella nostra gloria
L’ orda bianca di certo tremerà
“Morimmo da uomini
Perciò non scomparimmo mai
Debole è colui che il nemico ama
Non tradire mai le tue origini”
|